INGVILD ISABELLE HARANG REIBO
- Tidligere sirkusinstruktør ved Kulta. Takket være Ingvild ble Tromsø introdusert til konseptet nysirkus, og vi er alle veldig takknemlige.
- Går nå gullsmedutdanning i Fredrikstad.
1.) Fortell litt om bakgrunnen din og hvorfor du begynte å jobbe med sirkus og scenekunst?
Jeg gikk ut av lærerskolen i 1985. Flyttet deretter til Danmark, men fikk ikke jobb som lærer siden jeg hadde en norsk utdanning. Jeg ønsket å jobbe med barn og fikk meg jobb i SFO. Der ble jeg introdusert til sirkuslivet av min sjef Erik Walum Jensen. Vi jobbet med sirkus hele året, og jeg ble sendt på kurs og fikk opplæring av de andre voksne, og også av barna. Jeg måtte lære meg minst en ferdighet selv og valgte først enhjulssykkel. I løpet av årene mellom 1985 til 1994 jobbet jeg seks år i Danmark, på to forskjellige steder, men under samme sjef. Jeg er evig takknemlig for at Danmark ikke ville ha meg som lærer, men som fritidspedagog!
2.) Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
I mars 1994 flyttet jeg tilbake fra Danmark. Jeg visste at min svigersøster Bente Reibo og Thorbjørn Gundersen hadde startet Tromsdalen Kulturhus. Bente er et fantastisk JA-menneske, så da jeg spurte om jeg kunne ha en sirkusgruppe svarte hun «Ja, hva trenger du av utstyr for å starte?». Jeg kjøpte noen enhjulssykler, sjongleringsutstyr og fikk oppskrifter til å lage stylter og sverdkasse. Jeg visste at selv om jeg ville få jobb som lærer i Tromsø, ønsket jeg å fortsette å jobbe med sirkus og barn.
3.) Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du var aktiv der?
Fra våren 1994 til våren 2021 har det selvfølgelig skjedd veldig mye. Fra å være et lite hus med teater, sirkus og ungdomsklubb til å bli en stor institusjon med Blackbox og mange profesjonelle instruktører. Det at man alltid er minst to instruktører og at man får lov å samarbeide med både amatører og profesjonelle i alle aldre er en gave og svært viktig.
4.) Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Kulta er utrolig viktig for alle typer barn, ungdom og voksne, især for dem som ikke finner seg til rette i andre fritidsaktiviteter. De fleste finner sin plass på Kulta uansett hvor sær man skulle være (meg inkludert). Alle husets visninger, Den Kulturelle Skolesekkens prosjekter og de profesjonelle forestillingene gir fine opplevelser til Kulturbyen.
5). Beste Kultaminne?
Jeg har virkelig mange flotte minner! Det jeg minnes best er alle de store forestillingene hvor alle er med, fra seksåringene til de eldste fra voksensirkus, inkludert instruktørene. De største opplevelsene for meg var forestillingene Ithorilia (2021) og Coraline (2019) på storscenen på Kulturhuset.
6.) Hva gjør du nå?
Etter trettiseks år som lærer og i en alder av 58 år (nå 59) har jeg hoppet av læreryrket og søkt meg inn på Gullsmedskolen i Fredrikstad. Jeg går i en klasse med femten andre elever, de to yngste er 17 år, så går det opp til 30 år og så meg da på 59 år. Jeg stortrives! Skolen ligger i gamlebyen, og jeg synes Fredrikstad er en flott by med mye kultur. Byen har en kulturskole med sirkustilbud og jeg har blitt spurt om jeg kunne være vikar der, men måtte takke nei. Jeg må bruke all min tid på Gullsmedskolen.
ANNE METTE SÆTRA
- Jobbet i administrasjonen på Kulta og hadde en produsentrolle for det som ble Kulta Produksjoner.
- Jobber nå som rådgiver i fylkeskommunen, avdeling for kultur
Før selfies ble populært. Bildet er fra en av grensemurene rundt Vestbredden, fra en av turene vi på Kulta hadde i vårt vennskapssamarbeid med Vestbredden og Gaza om sirkuskurs.
1) Hvordan begynte du å jobbe på Kulta?
Hvis hukommelsen stemmer så begynte jeg på Kulta i 2004, i en deltidsstilling sammen med jobb i Tromsø kommune med 100-års markeringa unionsoppløsningen, men hadde samarbeidet med Kulta tidligere med flere prosjekt i miljøet rundt Rådstua Teaterhus og HATS. Jeg har hele tiden hatt en administrativ rolle på Kulta, sammen med produsentrolle for det som ble Kulta Produksjoner.
2) Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du jobbet der?
Det skjedde mye på Kulta hele tiden i den perioden synes jeg. Blackboxen var nettopp bygd da jeg kom, og alle muligheter stod åpne! Kulta Produksjoner ble etablert for å tilby sirkusartistene som kom til oss som instruktører, et profesjonelt liv som utøvere ved siden av. Vi fikk opp sirkuslinja på Tromsdalen VGS en kort periode, det var kjempestor etterspørsel etter sirkusverksteder i Den Kulturelle Skolesekken fra hele landet, og alle ville etablere egne Kulta-satellitter der hvor de bodde, hektisk og herlig!
3) Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Kulta har gitt Tromsø som kulturby en egen signatur på en måte. Både fordi Kulta er unik i å tilby sirkus som aktivitet for kommunens barn og unge, men også fordi det sammensatte miljøet av profesjonelle, amatører, barn og unge, alle i en herlig miks som jobber sammen, så oppnår man noe unikt også på scenen.
4) Hva er ditt beste Kultaminne?
Helt umulig å trekke frem ett, så det må bli tre: Det sitter veldig sterkt i minnet måten alle barn og unge ble inkludert i virksomheten på en eller annen måte. Bente Reibo har en helt egen evne til å finne en plass til alle, om du ikke trivdes så godt på scenen, så fikk du kanskje prøve deg som tekniker sammen med Svenn-Ketil Jevningen, eller lage rekvisitter med Kai Bårdsen. Alle fikk sin plass og mulighet for å mestre. Så husker jeg så utrolig godt når vi sendte Rebekka Brox Liabø sin teatergruppe, en haug 14-åringer, til India på internasjonal teaterfestival, det må ha vært noe av det mest spennende opplevelsen både for dem og meg (som bare organiserte og var igjen hjemme). En av de vakreste forestillingene laget på Kulta, Lykkefuglen – og helt til sist Kulta Produksjoners første produksjon Sirkusgåter – ren magi, ingen over, ingen ved siden av! Den reisen som den forestillingen gjorde landet over og i nesten alle verdens hjørner er jeg stolt over å ha vært med på.
KLAUS LØKHOLM BERGLI
- Tidligere sirkus- og teaterinstruktør ved Kulta.
- Jobber i dag som skuespiller, sykehusklovn og instruktør.
1) Fortell litt om bakgrunnen din og hvorfor du begynte å jobbe med teater og scenekunst?
Jeg er født i Tromsø, men har vokst på Lødingen i Vesterålen. Der vokste jeg opp med å være med i revylaget, og spilte i korps. Det ga meg mange gode og store opplevelser, som jeg hadde lyst å fortsette å ha. Derfor gikk jeg på Musikklinja på Sortland videregående skole. Senere byttet jeg til teater og studerte ved NTNU først, og så på The Commedia School i København. Der lærte jeg både teater og akrobatikk, noe jeg tok med meg i mitt videre arbeid rundt i Norge og Italia.
2) Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
Jeg møtte Bente Reibo og Kristoffer Jørgensen på Festspillene i Nord-Norge, og fortalte dem at jeg vurderte å flytte hjem til Tromsø. Da tok de affære og tilbød meg jobb som instruktør for gruppa “Klaus Klovn”, og jeg fikk være med på å utvikle og etterhvert spille i “Sirkusgåter”, som gikk sin seiersgang verden over.
3) Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du var aktiv der?
Vi samarbeidet med Tromsdalen videregående, og startet Sirkuslinje! Det var et godt miljø for de profesjonelle instruktørene som jobbet der, slik at vi kunne lage forestillinger, og fikk jobbet litt profesjonelt i tillegg til å instruere.
4) Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Ungene i Tromsø trenger gode tilbud, og muligheten til å prøve ut og finne sine talenter. I tillegg er det veldig mye god personlig læring og utvikling i det å holde på med både teater og sirkus.
5) Beste Kultaminne?
Det må være når vi spilte “Sirkusgåter” på Svalbard for 300 voksne gruvearbeidere. Forestillinga var for barneskolebarn og vi sa kun “Allo!”, så alle kunne forstå. Mennene fra gruva elsket den, og var med hele veien og ropte “Allo!” hver gang vi sa det på scenen. Et fantastisk minne!
6) Hva gjør du nå?
Jeg jobber i Sadio Nor Teater i Tromsø. Gjennom teateret vårt levendegjør vi hendelser og personer, gjennom vandringene forteller vi om byen slik den var og er blitt. Vi lager vandreteatre, forestillinger og jeg blir leid ut som instruktør til HATS, og som sykehusklovn til Sykehusklovnene.