Tiina Laine
- Studerer Samholdspedagogikk og dramapedagogikk i Finland
- Tidligere Sirkusinstruktør, -artist og -fagansvarlig på KULTA.
1.Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
Jeg fikk vite at Kulta søkte luftakrobatikkinstruktører høsten 2006. Jeg ble ferdig med mine sirkusstudier i Lahti desember samme året og fant ut at jeg skulle søke på jobben. Jeg flyttet deretter til Tromsø januar 2007 da jeg var 21 år gammel. Min far døde av kreft noen måneder tidligere, og jeg diskuterte med min mor og lærer om det var riktig å reise av gårde så snart. Men til slutt endte valget på Tromsø og Kulta, og det ble siden en veldig viktig plass for meg.
2.Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du jobbet der?
Kulta fylte 15 år i 2007 og jeg deltok på jubileumsforestillinga. Jeg var imponert over hvordan Kulta lagde forestillinger, og lærte masse fra Bente Reibo, Torbjørn Gundersen, Janne Nilsen, Ingvild Reibo og alle de andre som jobbet der. Vi startet teknikktrening for de som ønsket å trene mer, i tillegg til voksentrening og åpen trening. Vi hadde også dansetrening for sirkuselever med Jamie Bivard. Sirkuslinja startet opp da og jeg underviste luftakrobatikk for elevene på dette programmet. Jeg har jobbet som sirkusinstruktør og -artist mellom 2007-2010, og mellom 2011-2013 ble jeg i tillegg sirkus fagansvarlig.
3.Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Kulta er veldig viktig for Tromsø. Kulta er ansvarlige for modellen Scenekunst innenfor Den Kulturelle Skolesekken, noe jeg syns er veldig viktig. Da jeg jobbet på Kulta, var det alltid fullt på sirkusgruppene. Jeg hørte at flere satt barnet sitt på venteliste på Kulta allerede før barnet er født!
Sirkus og teater er en veldig bra hobby. Man lærer å være del av en forestilling, å samarbeide, få bedre kroppskontroll, bli sterkere og ikke minst, få venner for livet!
Forestillingene Kulta lager er veldig flotte, og jeg tenker det er viktig med sirkus- og teateraktiviteter i byen. Alle er velkomne på Kulta! Jeg har fortsatt kontakt med Bente Reibo, hun er blitt som en bonusmamma for meg, og jeg har besøkt Tromsø flere ganger etter jeg flyttet tilbake til Finland i 2013. Jeg tenker fortsatt “sånn gjør vi det på Kulta” i ny og ne. Kulta har lært meg veldig mye!
4.Beste Kultaminne?
Jeg har så mange gode minner! Reiser til Svalbard, hvor jeg besøkte Sirkus Svalnardo. Å Jobbe med forestillingene til Kultas 15- og 20-års jubileum. Alle de fine samtalene med Bente Reibo. Jeg savner å drikke kaffe på pauserommet med alle de gode kollegaene.
Og gå i borgertoget 17. mai var alltid gøy! Og selvfølgelig verksted i Den Kulturelle Skolesekken.
Et annet veldig sterkt minne er Rom-prosjektet i 2010, som var et samarbeid mellom Kulta og folk fra Gaza. Et helt nytt samarbeid via Skype. En kjempefin forestilling!
Noe annet jeg kan trekke frem er da jeg jobbet på Hålogaland teater på forestillinga Hamsuns feber.
Et mer generelt minne, er den følelsen rett før en forestilling i BlackBoxen, når publikum er helt stille, og artistene står klar og spente bak scenen. Den magien er til å ta og føle på.
5.Hva gjør du nå?
Jeg bor for tiden bor i Hyvinge medmsine to barn på 4 og 7 år og med kjæresten min. Jeg har vært aktiv med sirkus nå i 17 år. Akkurat nå har jeg studiefri, men studerer til vanlig samholdspedagogikk ved Humanistiske Yrkeshøgskolen og dramapedagogikk ved Jyväskylä University. Har halvannet år igjen av studiet og underviser fortsatt sirkus av og til.
Kristoffer Jørgensen
- Leder og grunnlegger av Arctic Action – Et profesjonelt stuntteam med base i Tromsø og Oslo.
- Tidligere instruktør og sirkusansvarlig på Kulta.
- Lærer ved sirkuslinja på Tromsdalen Videregående skole.
1.Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
i 2001 ble jeg spurt om jeg ville være sirkusansvarlig på KULTA. Stillingen var da kun 20 %, men ble etterhvert utvidet til 50 % og siden til 100 %. Det som jeg først tenkte på som kun en liten bi-jobb ble hovedjobben min. Sirkus gikk også gjennom en heftig utvikling i disse årene. Det kan jeg godt utdype mere, men stikkord er mange flere grupper, profesjonelle instruktører (etterhvert) og større kunstneriske ambisjoner.
2.Kan du fortelle litt om hvor ideen til sirkusgymnaset kom fra og hvordan det ble gjennomført?
Idéen om et sirkusgymnas kom opprinnelig fra Sverige, hvor man har hatt dette lenge. Jeg ble nok først eksponert for tanken gjennom svenske artister jeg hadde jobbet sammen med på prosjekter tidligere, og også da jeg underviste litt ved gymnaset utenfor Stockholm hvor Cirkus Cirkör hadde sirkuslinje. Da fikk jeg med selvsyn se hva en slik skole kunne være.
Men idéen om å siden prøve å skape et slikt tilbud i Tromsø var noe hele staben på KULTA tenkte fram sammen og støttet opp om. Et slikt prosjekt var også så gjennomgripende for huset at alle måtte være enige om at dette gikk vi for, ellers kunne det ikke vært gjennomført. Samarbeidet med Tromsdalen VGS begynte jo også med at de åpnet døra og viste en veldig positivitet. Sist, men ikke minst: Det var politisk vilje til å gjøre dette, hvor fylkesråd for utdanning var den som fatte den endelige beslutningen. Jeg må si det var sørgelig at initiativet ikke ble videreført etter 3 prøveår, men en kjempefjær i hatten for KULTA var det uansett.
3.Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
KULTA var et kulturelt kraftsenter og et fyrtårn, ikke bare i Tromsø, ikke bare i landsdelen, men nasjonalt og internasjonalt. KULTA var et annerledes kulturhus som fikk virke på egne premisser, med egne produksjoner. Det var et sted hvor barn og ungdom kunne møte proffe kunstnere og artister i mange forskjellige settinger og formater, og jobbe fram felles prosjekter. Jeg sier “var”. Kommunen har latt KULTA råtne på rot. Det som er nå, er bare en skygge av hva det var, hvor kulturskoledelen nå definerer alt det andre. Det er smått tenkt. Kulturskole er viktig, så klart, men det særpreget og det kunstneriske trykket huset hadde på 2000-tallet skulle vært tatt vare på og videreført bedre. Som med alt annet handler det om penger og kompetanse – også politisk kompetanse. Så jeg vil si at KULTA er viktigst som et eksempel på en annen måte å drive kulturarbeid på – og håper det arbeidet igjen kan få noe av den respekten, forståelsen og ressursene som trengs for å kunne drives forsvarlig og relevant.
4.Beste Kultaminne?
Jeg har så mange gode minner herfra at jeg må få lov til å nevne tre, og alle handler om hvordan vi var aktive nasjonalt og internasjonalt: 1) Å spille forestillinger på Svalbard – først i Longyearbyen og så for den russiske befolkningen i Barentsburg 2) Å reise til Japan med forestillinga “Sirkusgåter”. 3) Å bli invitert til gateteaterfestivalen i Arkangelsk som første norske gruppe noensinne.
5.Hva er du aktuell med nå?
Jeg gjør det jeg “egentlig” kan, jeg jobber med stunt og kampkoreografi i film og teater, i Norge og internasjonalt. Og ofte nok erfarer jeg at årene ved KULTA ga meg kunnskap og strategier som jeg stadig bruker i dette arbeidet også. Det var på KULTA at jeg lærte noe om å jobbe i team.
På slutten av denne seansen ønsker vi å introdusere to av våre tidligere “Kultabarn”. Mikal Jakob Hole og August Falch Sørheim var et radarpar på flere av Kultas forestillinger og eventer.
Mikal Jakob Hole
- Er utdannet lege
- Tidligere instruktør og “Kultabarn”
1.Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
Jeg begynte på Kulta først som liten, med fantastiske Ingvild Reibo og Kai Bårdsen som instruktører. Så begynte ballen å rulle, og jeg har ikke telling lengre på hvor mye artige og spennende ting jeg fikk være med på i tiden min på Kulta. Min hovedinteresse ble etter hvert scenekampen med Kristoffer Jørgensen som trener. Han la ned en formidabel innsats på Kulta, og vi er mange som er utrolig takknemlig for å ha hatt han som instruktør. Da jeg var tenåring, var et høydepunkt en bronsemedalje i det europeiske mesterskapet i scenekamp i Berlin med Kristoffer. Etter hvert da jeg ble eldre, begynte jeg å være trener for de yngste på sirkus.
2.Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du var aktiv der?
En stor forandring var da vi fikk Blackboxen! Det var stort for oss da vi kunne tusle opp fra kjelleren i det gamle bygget, og inn i en splitter ny Blackbox. Vi hadde store øyne da og kunne knapt tro det! Bente Reibo og co hadde en formidabel evne i å få oss til å føle at Kulta var «vårt» – et annet hjem rett og slett.
3.Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Når jeg tenker tilbake på det, kan jeg nesten ikke begripe hva Kulta fikk til på den tiden. Det føltes som vi var med på alt av kulturarrangementer i Tromsø. Jeg tror en viktig ting Kulta gjorde, var å samarbeide tett med næringsliv og andre aktører som enten hadde produksjoner eller trengte underholdning. Det gjorde at vi tidlig lærte oss at kultur var en reell karrieremulighet.
4. Beste Kultaminne?
Her er det mye jeg kunne sagt, men nevner to: Sirkusgruppa til Kristoffer Jørgensen var med i store roller i «Julesnapperen» i 2002, som HT satt opp. Det var fryktelig morsomt! Og i 2007 spilte vi jubileumsforestillinga «Prinsessas som gikk til jordas hjerte» på Kulturhuset! Det var en storslagen opplevelse med fantastiske kritikker også.
5.Hva gjør du nå?
Jeg er lege, og tar for tiden en doktorgrad på Rikshospitalet innen leverforskning! Så selv om det ikke ble en karriere innen kultur på meg, har jeg alltid med meg opplevelser og erfaringer fra Kulta. Kreativitet må dyrkes tidlig, og kan brukes i alle yrker!
August Falch Sørheim
- Jobber i dag som filmprodusent
- Tidligere “Kultabarn”
1.Når begynte du på kulta og hvor lenge gikk du?
Jeg begynte på Kulta i 1997 da jeg var 6 år gammel. Jeg startet da på det som ble kalt “teaterverksted”. Jeg gikk der et par år før jeg oppdaget sirkus, som ble det jeg holdte på med resten av min “Kultakarriere”.
2.Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du var aktiv der?
Da jeg startet på Kulta hadde vi bare det gamle Kulturhuset å trene i og ikke så veldig mye utstyr. I 2003 var Blackboxen ferdigbygd, noe som ga oss betydelige større muligheter. I tillegg startet sirkuslinjen da jeg skulle begynne på videregående. Det var en utrolig bra utdannelse som jeg synes det er synd at ikke overlevde.
3.Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Kulta er veldig viktig for kulturbyen Tromsø. De er utrolig flinke til å hente frem barns talenter, og gi de muligheter til å utvikle talentene sine på en trygg og god måte. Samarbeidene med Tromsøs andre kulturinstitusjoner er også veldig gode så man får blandet disiplin med både musikere, dansere og skuespillere.
Mange unge får også sin første jobb på/via Kulta, enten som utøver eller som instruktør.
4.Beste Kultaminne?
Mitt beste Kultaminne er kanskje da vi satte opp forestillingen “Prinsessen som gikk til Jordas Hjerte” på Kulturhuset i Tromsø i 2007. Det var morsomt fordi vi var så utrolig mange som bidro til å skape en vakker nysirkusforestilling med en veldig fin rød tråd. Det var stilige lyseffekter og kule rekvisitter. Vil spesielt trekke frem Johannes Eilertsens Edderkoppkostyme som var til stor begeistring for både store og små.
5.Hva er du aktuell med nå?
Jeg jobber for tiden som filmprodusent i et reklamefilmselskap i Oslo. Try Film & Motion.
Jeg kan fortsatt dra stor nytte av mine erfaringer fra Sirkus i filmproduksjon og andre kulturelle oppsetninger.
