Janne Nilsen
- Tidligere fagsenterleder
- Jobber nå i barneverntjenesten sin akuttberedskap – Barnevernvakta.
1.Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
Jeg startet å jobbe på Kulta i august 2007, men hadde da samarbeidet med Kulta i flere år gjennom et sirkusprosjekt jeg hadde på Svalbard. Så da jeg og familien min flyttet tilbake til Tromsø i 2007 var jeg så heldig å få jobb der. Det var stor stas! Det var en gammel drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg jobbet 7 år på Kulta som Fagsenterleder for kulturskoletilbudet i sirkus og teater.
2. Skjedde det noen store endringer på Kulta i den tiden du jobbet der? Hvis ja, kan du utdype det?
Kan ikke komme på noen store endringer, men det var jo hele tiden spennende scenekunstprosjekter.
3. Hvorfor er Kulta viktig for Kulturbyen Tromsø?
Sirkus- og teatertilbudet på Kulta er et unikt tilbud der barn og ungdom blir sett og får delta med utgangspunkt i egne ressurser og muligheter. Å oppleve mestring og bli anerkjent for den du er er helt nødvendig for opplevelse av egenverdi. Mange av de som har startet på Kulta som barn har senere gjort dette til sin yrkesvei, har stått og står på store scener i hele Norge. Kulta er som et eventyr der drømmer blir virkelig. Kulta har vært et samlingsted for barn, ungdom, voksne amatører og profesjonelle utøvere som har fått lage scenekunstprosjekter med en profesjonell stab. Det blir det magi av! Kulta har i alle år også vært et kompetansesenter og viktig samarbeidspartner til andre lokale produksjoner. Uten Kulta har Tromsø vært en fattigere kulturby.
4. Beste Kultaminne?
Har utallige gode Kultaminner, da jeg har vært tilknyttet Kulta fra da mine barn startet der i 1995. Men om jeg skal trekke frem noe må det bli de fire gangene jeg har fått vært med på «Prinsessa som gikk til jordas hjerte». På Rådstua i -96, Bø i Vesterålen i -00, Longyearbyen i feb-07 og på Kulturhuset i Tromsø des-07. Sistnevnte var med 300 utøvere der de yngste var 6 år. Hele produksjon med alle sine deler var et kunststykke av de sjeldne. Jeg vil også trekke frem Bente Reibo sin helt spesielle egenskap, å se folk, og som finner skatter i hvert enkelt menneske. Bente er unik og jeg kjenner ingen som er så dyktig til å skape magi med svært knappe økonomiske ressurser. Det var alltid trangt økonomisk på Kulta, men forestillingene ble storslagne.
Åse-Lill Bjørklund
- Tidligere sirkusartist og instruktør ved Kulta.
- Bor i bokbyen Tvedestrand og har nettopp gitt ut barnebok, Den kongelige stuegris. Holder nå på med bok nummer to.
- Hvordan begynte du å jobbe på Kulta og hvorfor?
Etter sirkuslinja på Fjordane folkehøgskole ønsket jeg å fortsette med sirkuslivet. Men hvor??!
Min kompis Anders, som studerte i Tromsø på den tiden, sa at det var noen der oppe i nord som holdt på med sirkus.
Jeg fikk navn og telefonnummer til Kristoffer Jørgensen. Kristoffer svarte at det var bare å komme nordover. Jeg satt meg på flyet, møtte Kristoffer, fikk omvisning på Kulta, hilste på Bente Reibo – og dermed ble det sirkusliv på heltid.
Jeg var en av de første som utøvde og underviste i tissue på Kulta. Da jeg kom dit i 2003 hadde Kristoffer Jørgensen lært seg litt grunnleggende teknikk. Jeg og kollega Vegard Krane brakte tissue-kunnskapen videre med undervisning og flere opptredener. Snart var det mange ungdommer på Kulta som hang i tissuene. Det tok en del tid å lære nye triks, da ingen andre i nord holdt på med dette. På internett var der intet å hente, og Youtube kom først i 2005. Overalt hvor vi kom i nord var tissue noe nytt og spennende for folk og de lot seg lett begeistre!
2. Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø.
Den er et meget viktig tilbud for barn og ungdom.
3. Beste Kultaminne?
Turen til Sapporo i Japan med Sirkusgåter, ei nysirkusforestilling sammen med Vegard Krane, Kristoffer Jørgensen og Kristian Overrein. Manus og Regi av Bente Reibo.
Ann Karina Sogge
- Tidligere instruktør
- Jobber nå som daglig leder i Kirkens bymisjon
1. Hvordan startet du å jobbe på Kulta?
Bente Reibo og jeg startet med en liten teatergruppe på gamle Bellevue, TUIL sitt forsamlingshus i TH.Widdingsveg, da våre døtre Marja og Elin Susanne var 5 år. Vi hadde våroppvisning og Torbjørn og Bente ordnet med enkel inndekning og flagg, og Bente presenterte barna som artister. Jeg ble veldig imponert og inspirert over måten Bente og Torbjørn tenkte om barnas prestasjoner. De tok barna skikkelig på alvor. Så ble det til at barneteater-gruppa flyttet inn i den gamle skolen/barnehagen der selve Kulta-huset er i dag. Vi var samlokalisert med barnehagen og fikk være på enkelte rom og i gymsalen etter avtale. Bente og Torbjørn hadde klare tanker om å utvikle et kulturhus for Tromsdalen. Jeg ble med i interimstyret som måtte etableres for å sørge for legitimitet rundt den gryende organisasjonen. Bente drev stødig påvirkningsarbeid overfor lokalpolitikere og kulturbyråkrater, og etterhvert ble Tromsdalen Kulturhus til «på ordentlig». Det var ungdomsklubb i underetasjen og mange små og store prosjekter. For å kunne lage hage utenfor «gulhuset» ble det sendt ut små brosjyrer i nabolaget der det sto «gi naboen et skudd», for å få frø/stiklinger til planlagte bed. Det var navnekonkurranse om hva instruktører/ledere skulle kalle seg; vi het en stund «gjerningsmennene» og ungdommene som var på ungdomsklubben begynte å kalle huset Kulta. Bente og Torbjørn hadde større planer, de ville ha en blackbox! Jeg pleier å si at jeg har vært med på å bygge den, fordi vi var en gjeng frivillige ledere, instruktører og foreldre, og sikkert fler, som var med på å male veggene svarte etter at blackboxen var bygget, hvilket var en bragd av Bente og Torbjørn å få til.
2. Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
Jeg har ofte tenkt at det er synd at folk i Tromsø ikke kjenner godt nok til ideologien til Bente og Torbjørn, at de tar barna og ungdommene som deltar skikkelig på alvor. Som leder i en stor ideell organisasjon har jeg lært mye av de to når det gjelder å behandle mennesker. Bente og Torbjørn ga barna en funksjon; de er musikerne, de er danserne, de er skuespillerne, de er artistene. Barna får oppgaver og blir den oppgaven de får tildelt. Det er slike klare rammer for aktiviteten som gir trygghet, selv om barnet skal delta i en forestilling med masse folk en ikke kjenner. Rammebetingelsene gjør at deltakerne har en plass, en funksjon, som er viktig for en helhet.
3. Beste Kultaminne?
Det viktigste minnet er at jeg vet at jeg for veldig mange folk i Tromsø, da de var barn eller ungdommer, fikk være en viktig person i livene deres. Vi møttes kanskje to/tre ganger i uka, var på reise, skapte opplevelser og gode minner sammen. Jeg ser meg selv fremdeles som Kulta-jente, og er takknemlig for å kunne være en ressurs der av og til, og så er jeg glad for at det er mulig å samarbeide med Kulta-folk i jobben jeg har nå. Artister fra Kulta kaster alltid glans over store og små begivenheter, og mange Kulta-artister som er aktive i dag, har jeg kjent fra de var små. Det er alltid en glede å være sammen med dem.
For nye og gamle Kultavenner legger vi ved en link til en tidligere presentasjon av flotte Kultabarn som nå jobber i det kreative, skrevet av Ellen Charlotte Sørheim. Artikkelen ble publisert i desember 2019 på Kreative Nord, KOFOR.